Kategoriarkiv: Uncategorized

Pokemon!

Jeg har akkurat ryddet rommet mitt og til min store overraskelse har jeg funnet ting jeg trodde hadde blitt spist av monsteret i skapet mitt. Ingenting mangler lenger og alt er topp. Unntatt det faktum at jeg ikke klarer å puste uten å grynte, herlig! Hvis ikke jeg får fjernet de mandlene her snart kommer jeg til å få klengnavnet Snorkfrøken, jeg vil helst unngå det. Jeg har i grunn lite å fortelle, livet mitt er ikke fylt til randen av den ene spennende hendelsen etter den andre, slik som man skulle tro. Jeg har begynt å se på Pokemon! Nostalgi <3 Er ikke til å unngå at gamle serier som gikk da jeg var liten var mye bedre enn det som går nå. (Serr? Er jeg blitt en som sier sånt? Så gammel er jeg ærlig talt ikke!) Det kommer vel de som er barn nå til å si når de blir 20 år… Allikevel, Pokemon så jeg på etter å ha bært med meg dyna fra rommet mitt og ut i gangen klokka 8 på en lørdagsmorgen. Og etterpå spilte vi supermario hvor Malin ble imponert over at jeg klarte å spille med kontrollen under dyna. Hadde hun bare vært like lett å imponere nå! Nå må jeg vel sjonglere, mens jeg sykler opp-ned på en ett-hjuls sykkel, på en line mellom to fjell samtidig som jeg pusser tenna for å klare å imponere hu!


Jeg vil ha en pikachu, det er den søteste pokemonen! Julegavetips..

22.16

I mangel av en bedre overskrift skriver jeg klokkeslettet på når jeg rundet 10 000 ord på før-NaNoWriMo-boka mi. 3169 av dem skrevet i dag! Okei, jeg måtte bare skryte litt før jeg skulle legge meg. Nå skal jeg mate hybelkaninene mine, spise litt, se på friends, pusse tenna og gå å legge meg. Altså er det en bitteliten stund til enda.

Jeg har forresten også teipet fast lypsylen til panna mi med dobbeltsidig teip slike at den ikke klarer å forsvinne. Jeg kommer ikke over hvor oppfinnsom og kreativ jeg er.

Tomt

Nå begynner det å gå tomt for diverse ting som normalt skal vare lenge, slik som smørpakka, tannkremen, te, tøymykner og såpe. Det merkelige er at det blir tomt for alt på samme tid og det rett før stipend! Passer særdeles dårlig. Men da vet jeg at jeg bruker opp en smørpakke, en tannkremtube, en tepakke, en tøymykner og en håndsåpe på akkurat like lang tid. Kjekt å vite.

I dag er den store vaskedagen, hvor jeg skal vaske så mye som mulig på en dag. Det er bare så ultramegagrise kjedelig at hvis det er en ting jeg virkelig ønsker meg så er det en vaskemaskin. Og en oppvaskmaskin. Og støvsugeposer. Og lyspærer. Og en tjener. Okei, jeg ønsker meg alt slik at jeg ikke trenger å gjøre en dritt. Jeg har superlyst på saft, men jeg har ikke saft og butikkene er stengt og det føles ut som verdens undergang. Møkkasøndag.

Dette skal jeg gjøre resten av dagen:

Skrive altså, hvis det ikke var helt klart. Sammen med den fantastiske snegla mi som i bunn og grunn er sykt ubrukelig, slik som halvparten av greiene i den hybelen her, inkludert meg selv.

Fuggel

Hvem er det som redder dagen før klokka 10 på morgenen? Superduperheltinnen Camilla så klart! Jeg gikk ut for å lage meg frokost da den stakkars naboen min var helt fra seg, det hadde nemlig fløyet en fugl inn på hybelen hennes og tøff som jeg er gikk jeg inn og fikk den ut. Det var ikke bare, bare for å si det sånn, fuglen ville nemlig ikke ut. Den ville heller fly inn i lufteluka hvor vi ikke kunne få tak i den. Men da tok jeg på meg oppvaskhansker og fikk den ut allikevel! Stakkars fugl, men nå er den hvertfall ute i det fri igjen. I motsetning til meg som er nødt til å vaske opp, vaske klær, rydde, pusse vinduer og kjøpe dopapir. Okei, jeg kommer nok aldri til å pusse vinduene.

Bli lys

Nå har vi endelig fått uniformene våre! Men så klart var det ikke de vi bestilte og derfor må de bli sendt tilbake slik at vi kan få de vi egentlig bestilte. Det vil si at buksene var en annen modell enn de vi bestilte, stress. Sikkert vanskelig for den stakkars nettbutikken når 35 stykker bestiller samtidig. Skjortene derimot fikk vi med oss og jeg prøvde akkurat min i størrelse small, og den var egentlig litt for stor. Men er vel ingenting galt i å gå i baggy klær på jobb? Man skal vel ikke akkurat se så veldig fin ut på jobb uansett, så det går nok superduperflott.

I tilegg til den flotte nattbodlampa mi som har knust har nå taklampa mi bestemt seg for ikke å fungere lenger, så nå lever jeg i mørket. Nei, det var tull, jeg har fortsatt skrivebordslampa mi og nattbordlampa mi lyser vel ærlig talt den også. Men nå har jeg akkurat det samme problemet som med støvsugeposene. Jeg vil ikke betale for lyspærer, hvor får man kjøpt lyspærer og finnes det flere forskjellige typer lyspærer?!? Jeg burde hatt en robot som kunne gjøre slik ting for meg, i 2050 finnes sikkert det. Da skal jeg sende en til meg siden det sikkert finnes tidsmaskiner også. Jeg vet ikke engang hvordan jeg skal bytte en lyspære og jeg har IKKE lyst på støt. Da lever jeg heller i mørket. Selvom jeg ikke liker mørket heller. Nå skal jeg steke meg egg og se om jeg finner noe morsomt på tv. Sikkert ikke siden det er fredag. Hvor er logikken i at det finnes bra tv på hverdagene men ikke i helgene?

Jeg har forresten skrevet 1774 ord i dag, det er mer enn jeg har skrevet på en stund! Stolt!

Det er også for lite bilder på den bloggen her, så jeg slenger med et bilde av halvparten av postkassene her. Eller ærlig talt er det vel postbokser. Kan dere se min?

Og se jeg spiser faktisk fisk også!


Ikke mobb at jeg tar bildet av maten min! Jeg er stolt over at jeg klarer å lage mat uten at det blir så dårlig at normale folk ikke ville gitt det til bikkja si en gang.

Superflink samfunnsborger

Nå har jeg akkurat kommet hjem fra blodbanken hvor jeg måtte møte min største frykt, nemlig å kjøre heis! For en forferdelig innretning, trodde jeg skulle spy og svime av i spyet mitt etterpå. Heldigvis overlevde jeg, men det ble ikke særlig mye bedre når jeg skulle inn på blodgiver intervju.
Det første legen skulle gjøre var å sjekke blodtrykket mitt, og det burde jo vært null problem, jeg er jo en sprek 20-åring. Trodde jeg. Legen fortalte meg at jeg hadde forferdelig høyt blodtrykk og måtte tilkalle flere leger slik at de kunne sjekke at jeg virkelig hadde så høyt blodtrykk. Og det hadde jeg. Blodtrykk lik en 65-åring. Hurra for meg! Jeg ble kjempestressa og det var bare så dramatisk. Men men, heisturen var allikevel verre!

Legen sa også at jeg egentlig var for tynn til å kunne gi blod, men blodprosenten min var god, så jeg ble godkjent! Til tross for høyt blodtrykk, lav vekt og frykt for heiser. Hvis jeg bare ikke har noen alvorlige sykdom eller annet rart så skal jeg inn å gi blod 19. desember! Siden jeg ikke har så mye penger å gi bort, er det jo kjekt å kunne bidra med noe allikevel.

Fordi man gir blod, eller er inne for en blodprøve for å sjekke om man kan gi blod, kan man velge om å få en liten ting eller gi en donasjon. Og så superdupermegaüber flink som jeg er så ga jeg en donasjon til kreftforening. Det var tross alt Regine Stokke sin skyld at i det hele tatt var i blodbanken, så det følte jeg var det eneste riktige å gjøre. Ah, god karma.

Og til alles informasjon: Sebrafisk er kjedelig og vi hadde en hel dag på skolen om det. Blæ.

Auauauau..

Jeg brant meg på stekepanna når jeg skulle lage pytt i panne! Møkkapanne. Nå ser jeg på Helt Perfekt, og jeg er ikke helt sikker på hva jeg synes om det. Jeg tror det bare er megakleint og jeg skjønner ikke om det er tull eller virkelig. Hvis det er virkelig så synes jeg Thomas Gjertsen er en sur gubbe, så jeg håper for hans skyld at det er tull.

I morra skal jeg teste blodet mitt, kryss fingrene for at blodet mitt har bra kvalitet!

Her er en rar frosk som var i Reptilparken. Fant ut at de fleste bildene mine derfra er ganske ubrukelige, så da blir det nok bare dette bildet jeg legger ut. Sånn er det. I tillegg så er det jo ganske kult da, ser ut som en krysning mellom en frosk og en flyndre.

Juuuuuuuuuuuuul

Hva er galt med å ha julefølelse allerede? Slik ser hybelen min ut nå:

Vel, hadde den gjort det hadde jeg aldri klagd over den i det hele tatt. Nei, her er det hverken julepynt, peis, planter, stearinlys eller hunder. Bare meg og hybelkaninene mine. Må vel vurdere å skaffe dem navn snart. Men jeg gir dem ikke julegaver, der går grensa!

Uansett, denne jula blir nok annerledes, jeg må nemlig lage min egen julekalender! Tror jeg skal pakke inn 24 lypsyler og åpne en for hver dag, jeg klarer som regel å miste dem i løpet av en dag uansett. Men jeg skal i hvertfall få pressa inn et juletre (plast, siden jeg ikke orker mer fnas som kan ramle på gulvet) som jeg skal pynte i mange fantastiske lys. Det kommer til å bli vakkert. Og jeg vurderer også å skrive julekort og sende med et bilde av meg og mine kjære hybelkaniner. Nei, det ville nok blitt litt sært, men julekort skal det nok bli! Om jeg bare klarer å sparke meg selv i rompa nok til å gjøre det. Må vel starte snart jeg om jeg skal rekke det. God jul!

Matmonster

Det er ikke bare enkelt å bo alene, og det er enda mindre enkelt å bo alene når man bor med folk man ikke kjenner. Spesielt hvis de spiser opp den frosne fisken din som ligger i fryseren, det er hvis den ikke på et eller annet mystisk vis har fått bein og kravlet ut av fryseren selv. Noe som jeg, med min realistiske bakgrunn med fag som blant annet kjemi, fysikk og matte, antar er veldig lite sannsynlig. Jeg skjønner jo at man kan ty til ekstreme tiltak når man er ordentlig grisesulten, men ærlig talt, da kunne hun/han tatt noen andres mat enn min synes jeg.

Uansett, jeg lagde enchiladas i dag og det var ikke lite heller. Jeg lagde en middag for fire til bare meg selv. OG JEG SPISTE OPP ALT SAMMEN. Okei, det siste var løgn, jeg klarte ikke spise opp halvparten en gang, men hva er egentlig galt med å spise halvparten nå og halvparten i kveld? To middager ftw. Eventuelt tre siden jeg har over halvparten igjen.

Egentlig har jeg bare lyst til at oktober skal være over, det kommer til å bli en lang måned som selvfølgelig slutter, slik som alle fantastiske måneder slutter, med en eksamen. En to-timers eksamen i forsøksdyr. Uten hjelpemidler. Hvor er min gode arbeidsvilje? Jeg tror jeg snart tar med meg et videokamera, bosetter meg i skogen og lager en lang dokumentar om min opplevelse der for så å selge den for millioner av kroner, det høres nemlig bedre ut enn å sitte inn å lese i et gigamongomegastort kompendium om forsøksdyr. Eventuelt mer lærerikt også.

Jeg er så lite produktiv. I dag har jeg laget middag, sett på tv og skrevet to uinteressante blogginnlegg. Om noen måneder kommer jeg til å se ut som en pudding, ha firkanta øyne og skjegg.